"Gapestokken" ved Tangen bru

Postet av Driv Idrettslag den 16. Des 2015

Melkebukken og den store plakattavla på Tangen bru, var i mange tiår den naturlige møteplassen for folk i vår del av bygda. For enkelte kunne Driv-plakatene være et brutalt møte - rene gapestokken, var den noen som sa.

I minst 100 år, før noen hadde hørt om internett, Facebook, og bare fire, fem som hadde telefon i bygda, var oppslagstavla på "Tangenbrua" en av de ytterst få stedene der Driv og andre foreninger formidlet beskjeder og meldinger.

Her kunne man lese om når det var søndagsskole, hvem som huset neste menighetsmøtet, neste møte i Sanitetsforeningen og hva som var på gang i Driv.

Det var bare å troppe opp for å få med seg siste nytt – "Tangenbrua" var samlingsstedet, uansett om man gikk på søndagsskolen eller ville vite om den neste kampen til småguttelaget var mot Aspedammen eller Rødnes, om det var bortekamp eller hjemme på Plassen.

Det er kanskje ikke så lette å kjenne seg igjen, men bildet er tatt fra fly over Mjær og med Tangen bru midt i bildet. Nederst til venstre ser man den gamle barneskolen. Legg forresten merke til den store kjøkkenhagen ved skolen som er nesten like stor som selve skoleplassen. Bildet er tatt for 61 år siden, i det herrens år 1954.

Brutalt
For noen kunne den store plakattavla til Ytterbygden Vel, være et brutalt møte med virkeligheten. Her ble det ikke tatt mye hensyn til følsomme barnesinn. Ren mobbing, ville mange ha sagt i dag. Personvernet var i alle fall totalt fraværende....

Det var nemlig her fotballagenes ledere og oppmenn kunngjorde når det var neste kamp, hjemme på Plassen eller borte, hvilket lag man skulle møte, og når man eventuelt skulle reise om det var bortekamp. Så langt var alt greit.

Men på plakaten sto også navnene på dem som var funnet gode nok for å spille, hvor på banen den enkelte skulle spille og ikke minst en nummeret liste over de to, tre som måtte sitte på reservebenken. Dette var for øvrig i en tid da reservene sjelden ble byttet inn - reservene fikk normalt bare spille om noen ble skadet.

Vraket
Sto ikke navnet ditt på den håndskrevne plakaten var du ikke blant de utvalgte, dermed var det heller ingen grunn for deg å møte opp, du var vraket ...!!

Det verste var at det ikke bare voksne fotballspillere og håndballspillere, som måtte oppsøke plakattavla på "Tangenbrua" for å finne ut om de var gode nok.

Også barn og ungdom, helt ned i 9, 10 års alderen, måtte innom for å sjekke plakattavla etter hvert som det ble aldersbestemte lag i klubben.

Ungene stakk gjerne bortom tavla på vei hjem fra skolen, og for mange kunne det bli en ekstra lang, tung og ikke minst ydmykende tur hjem for dem som ikke hadde funnet navnet sitt på plakaten.

Slik kunne plakaten til lilleputtlagets bortekamp mot Eidsberg se ut i 1966. Av hensyn til personvernet er navnene på reservene endret…..

Skamplett
En ting var at plakaten fortalte at man ikke fikk spille lilleputtkampen mot Spydeberg – noe annet, og kanskje enda verre var at man i tillegg risikerte frekke, sårende spydigheter av dem som sto på listen. Verden var liten og gjennomsiktig, alle kjente alle og unger kunne være nådeløse.

Det var først langt inn på 1970-tallet at det ble slutt på å henge opp plakater med fullt navn på de utvalgte ...

Jeg vet dessverre om flere som sluttet å spille fotball som guttunger for å slippe ydmykelsen det var å ikke få navnet sitt på plakaten.Jeg skjønner dem som fristes til å hevde at plakatene er en skamplett i Drivs 78-årige historie.

Magne Johansen


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.